SERAFINA BLIR FÖDT 17/2-2012

Ventetida var endelig over og Serafina hadde tenkt å möte mamman og pappan sin.

ENDELIG var dagen kommet som vi hadde ventet på så lenge.

Her er siste bildet av mamman med gravidemage.

Litt vemodig å vite at nå er det punktum finale ang före familien videre.

Neste generasjon får ta over......

Fredagen 17 februar 2012 starta brått hos oss kl 6 om morningen da eg oppdaga at det va blitt vått i senga...... Yezz...da va vi igang. Men hadde ikke noe spesiellt vondt så va litt usikker ka man skulle gjöre. Hadde jo fått oppläring at det skulle väre 5 min mellom riene för man skulle dra til sykehuset.

Ringte til forlössningen og hörte ka de mente. De ville jeg skulle komme dit kl halv 9 for en sjekk. Fikk min aller beste boendestöd Lisbeth til å kjöre oss. Hun spurte om jeg ville hun skulle väre med på födselen, og det ville både eg og Adam pga av min sykehistorie. Men da hun sjekka med sjefen sin så fikk hun ikke lov av den...... men hun tok en prat med personalet på forlössninga så de var klar over ka som feile meg. Takket väre henne så fikk vi väre igjen der og trengte ikke dra hjem sog vente som ellers er vanlig. 

Da vi kom kl 9 hadde jeg 8 min mellom riene som eg så vidt kjente.

Kl 11 hadde jeg 3 cm åpning så regna med det kom til å ta tid.

De sier jo at det til vanlig går 1 cm i timen.

Siden eg ikke e som vanlig og får sånne vonde rier så satte de meg på drypp denne gang også.

Ja da kjente eg det, men ikke så at eg ikke holdt ut......

Det ble vaktbytte og den nye barnmorskan va litt "töffere" og speeda opp dryppet.

Kl 17 ble eg undersökt en gang til og blei ganske så sur da hun sa eg fortsatt hadde bare 3 cm åpning etter å ha jobba 6 tima. Hun speeda opp litt til, og fra da så va det vondt ja. De tilbudte meg lystgass og eg takka ja til det. Hadde aldri prövd sånn för men skulle no teste det. Funka fint for da fikk eg konsentrert meg om pustinga og smertan va overkommelig. Etter 2 tima sjekka de meg igjen da eg sa eg hadde sånn merkelig fölelse........jodda.....Randi hadde gått fra 3 cm til full åpning på 2 timer. Barnmorskan og undersköterskan trodde ikke sine egne öyne og begynte faktisk å tru meg ang ka eg fortalte om siste födsel for 16 år siden. Da skjedde omtrent det samme og Adrian kom uten at jordmora forventa at han skulle komme den dagen i det hele tatt.....

Etter lystgass i 1 time og pressrier i 20 min så dukka lille Serafina opp ut av magehuset....

Ho hadde gode lunga og skreik höyt og tydlig. 

Eg hadde en merkelig opplevelse siden eg e norsk, bor i sverige og snakke mest engelsk med mann min. Så konverserte på 3 språk under födselen. Bainnskap på nord-norsk som ingen forstod...ha ha.... Forklare til adam på engelsk ka som foregikk siden alt som gjelder kvinnekropp og födsel er omtrent tabu i Gambia hvor han kommer fra. Der må pappan sitte på gangen og får ikke väre med på den store opplevelsen det er å bli pappa. Og så snakka eg bokmål blanda med svensk til personalet. GANSKE så forvirrende og stressende. Lystgassen gjorde jo sitt til at det ble surr og eg snakka "feil" språk til feile personer...ha ha.....

Serafina var födt 17/2-2012 kl 20.07

Vekt: 3115 gram

Lengde 50 cm

Hodemål 35,5 cm

Fikk en blödning etter födselen som måtte stoppes med intravenös, men ellers gikk alt bare bra.

Men fysj etterverker blir altså värre og värre etter kor mange ganga man har födt.

Syntes det va värre enn selve födselen.

Så fikk vi deilig festmåltid etter födselen. Vi måtte väre på födestua 4,5 time etter födselen. För vi kom på en spesialavdeling som hette Perinantalavdeling 44. Den er for bebiser og mammaer som har hatt litt problemer under svangerskap og födsel.

Her er det litt pappakos for förste gang...

 

Vi ble på sykehuset fra fredag til mandag ettermiddag. Vi ble tatt veldig godt vare på alle 3. 

Serafina sov og sov, men mamman og pappan var sövnlös. Vi var så overtrött at vi bare flirte og hadde latterkrampe til alt. Vi var så opptatt av ho at det va umulig å sove. Det ordna seg fint da vi kom hjem.

Vi fikk utrolig mange telefona, sms og meldinger og kommentarer på fb. 

Det var helt overveldene og koselig.

Tusen takk alle sammen som har tenkt på oss <3

Den som sover synder ikke.....Med kosebamse fra gumor sylvi som vi hadde med oss...

Sykehuset var veldig slitt og hadde sårt trengt en oppussing, men personalet var helt topp!!!!!

Fin ordning at pappan fikk väre der sammen med oss. Er jo like viktig for pappan og bli kjent med bebisen sin som for mammaen....

Serafina er klar til avreise. Onkel Kunta kom å hentet oss.

Nå er Serafina en uke , og alt går bare bra her.

Eg amme ho selv om eg ble fraråda det.

Har masse melk, og dukka sover så lange perioder i gangen at sövn er ingen problem for meg.

Ho våkner ca hver 3-5 time og vil ha mat, stell og kos.

Pappan er ivrig med babystell og skifter bleier för eg får sukk for meg.

Han har valgt å väre hjemme med oss til april.

Så vi skal bare kose oss og bli kjent med vår lille prinsesse.

Men föles litt trist å väre så langt unna "mine"...... Man vil jo så gjerne vise fram sin nyfödte, og her har vi ikke så mange familiemedlemmer....... Men 18 april kommer Andreas og Anniken så det blir kos <3

Takk for alle som har fulgt meg i svangerskapet!!!!!!