Idag fant eg dette diktet på fb og det gikk rett inn i hjertet mitt.... Har delt det på fb, men tar det her på bloggen også. Vet ikke om det er en kjent forfatter, eller amatör. Men credit får hun i alle fall fra meg :))))
Ei bitte lita hånd som du kan holde i.
To klare blåe øya som ser på mora si.
Vi e nu heldige vi som kan gå tur i lag,
å legge klokka heime vi treng ho ikkje i dag.
Så går ho mamma tur med sin aller beste venn,
og tia ho står stille før klokka ligg igjen.
Å tenk vess alle hendern
de store og de små
fikk sleppe alle klokke
og nokka dem sku nå.
Vi kunne bruke dagen til mange rare ting.
Besøke goe venna, eller bare gå litt rundtomkring.
Og hvis du synes at dagen e bare trist og grå,
Og verden går i mot deg,og du har dårlig råd -
Så husk at alle pengan i heile Norges land
E ingenting mot varmen fra ei bitte lita hand.
Og førr et lite hode med mange tanka i
E lykke her i livet å høre mamma si
Kom ungen min så går vi
Æ har ett hav av tid.
Anne Lyså Jacobsen
1 kommentar:
Nydelig!!
Skicka en kommentar