Etter innlegget eg skreiv för idag,
så dro jeg til centrum men min lille skatt i barnevogna.
Vi mötte en jente som jeg kjöpte brukte böker av.
(nr 2 og 3 av 50 shades..... nr 1 er på tur i posten)
Så da håper eg på å få lest litt fremover, om eg klare å holde disse bökene.
De var jo vannvittig tykke/tunge.
Med mine vonde armer så får eg nok väre litt kreativ......he he....
Så mötte jeg noen kjente og skravlet litt.
Var hos slakteren "vår" og kjöpte lammelår til påske.
Mötte Adam da han var ferdig på jobb og så gikk vi å spiste en tidlig middag på Rhodos.
Noe som rett og slett ikke var planlagt, men som i ettertid var veldig smart.
Da vi kom hjem rundt kl 16.30 oppdaget vi at det hadde värt telefonstorm på vår hustelefon.
Og med närmere sjekk hadde Adam fått en trist melding på mobilen.
Yama ringte og sa at alle gambianere var samlet hos en kompis av oss som mistet mammaen sin i Gambia igår...... Vi kjenner mange fra familien så vi bare skiftet klär og gikk bort der alle var samlet.
Det var godt å samles litt, og det var mange der.
Jeg tenkte for meg selv at det var et par som manglet......
Og da kom en ny sjokkbeskjed.....
En annen av familiene vi kjenner her i Landskrona hadde også mistet et familiemedlem idag.....
Så da dro jeg og Serafina hjem for det var langt over sengetid for henne,
og Adam dro til familien Manneh som hadde mistet pappaen sin idag.
Det er en fin tradisjon å väre sammen på en slik dag.
Vi snakket, gråt og spiste litt mat.
Bare å väre sammen og vise at man bryr seg om hverandre.
Gi noen klemmer og klapp på skulderen.
Man kan trygt si det har värt en dag med mange slags fölelser....
Ikke minst begynner tankene å spinne om lange avstander når noe alvorlig skjer.
I Gambia begraver de sine kjäre som regel dagen etter de dör.
Er ikke så lett å få tak i flybiletter og reise i full fart nedover.
Håper bare vi slipper å oppleve sånnt på mange år......
Ta vare på hverandre der ute....
Ingen kjenner dagen för solen har gått ned.....
<3<3<3
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar