Vår datter har forstått hun har ett navn...

Endelig har vårt lille hjerte forstått at hun også har ett navn.

Hun skravler i ett og har sagt masser av ord og navn i flere måneder,

men ikke sitt eget.

Vi peker på bilder av oss og hun sier mamma, pappa, ada (Adrian), esas (Andreas), kukas (Lukas) og mange andre navn.

Men peker vi på henne blir hun stille.....

På litt eldre bilder peker hun og sier baby.

Men denne siste uka har det kommet en begynnelse......

Forventer ikke at hun kan si og skrive sitt fulle navn:

Serafina Ruth Horija Saine

För omtrent rundt konfirmasjonsalder.

Vi har jo ikke akkurat gjort det enkelt for henne.....

Men pappan og mamman er stolt som haner når hun sier IA.

Ja for IA betyr Serafina på serafinsk :)

Og pappan er ekstra stolt!!

Hans farmor hette Mariama,

(men det finnes jo tusener med det navnet i Gambia),

så hun ble bare kallt IA (?) av sine närmeste.

Nå lever jo ikke hun lengre,

og Adam har aldri fortalt oss det för idag.

Er jo litt artig da <3

Men kjärt barn har mange navn,

og håper lillemor utöke uttalelsen på navnet sitt videre i ukene/månedene/årene framover.

Men det florere jo allerede kallenavn på henne:

Mum, Fina, Sara, Sarafina, Sessan, Lillemor og IA <3