MENNESKELIGE RELASJONER

Er det ikke merkelig hvordan vi mennesker forandrer oss?
Man har en bestemt mening om noe, og 10 år etter har man totalt forandret den.....
Eg har brukt å sagt at man forandrer seg endel mellom 18-20, fra 20-25, 25-30. Og da har man liksom formet sin personlighet.......
Men nå er jeg 41 år og ser at man fortsetter å forandre seg......
Mennesker man ikke kan leve uten, er forsvunnet ut av livet.
Mental sykdom har forandret seg, og man har fått mer livserfaring.
Er ikke så svak, og tör å sette foten ned og si sin mening uten å väre redd for konskvensene. Men blir ikke alltid så godt mottatt blant de som har kunnet snurre meg rundt lillefingeren.
Men jeg er meg, og liker du ikke meg så la vär!
Er nok derfor så mange som har värt en del av mitt daglige liv de siste 10-20 årene har forsvunnet når jeg ble "frisk" eller friskere er vel et bedre ord.

Så har man jo fått mer livserfaring og skal bygge nytt nettverk..... Er ikke så lett etter tidligere erfaringer så kjenner jeg ikke helt tör slippe noen for tett innpå i livet mitt. Har prövd å finne nye venner her i sverige men kjenner bremsa er på og jeg går med små steg......
Da vi först kom hit ble vi kjent med folk som var mest interessert i party party. Vi er ikke akkurat helt der lengre, og bilen er solgt. Den var nok en liten port til vennskap. Dvs gratis skyss......
Så skal man jo begynne på en gruppe og läre å takle kroniske smerter. Da ble man sittenede og tenke etter: Er det noen i Landskrona jeg stoler så mye på at jeg kan la de passe min bebis i et par timer? Ja eg tenke enda, og har ikke kommet fram til så mange desverre. Egentlig ingen..... De jeg kan tenke meg bor ikke her i byen. Så da er det å finne alternative lösninger.......men det er en annen sak.

Og en morsom sak eg mange ganger har tenkt på. Sånn i kjärlighetsforhold som har vart noen år. Det man irritere seg over hos partneren av uvaner og muntlige uttrykk, kan man plutselig ta seg til at man gjör akkurat det samme.... Har opplevd det gang på gang og fått meg en aha opplevelse. Gjelder også positive ting. Men ekstra morsomt at det man klager over hos partneren gjör man selv :)
Og det man faller for hos en partner, også mange ganger er en av årsakene til skilsmisse....ha ha... Leste nettopp en artikkel om det. Alle kvinner som faller for mannens "gutteaktige sjarm", og skiller seg fordi han er så barnslig og umoden. Ha ha....

Ja ja...var litt tanker sånn i stillheten her hos meg.....