EN MORS VÄRSTE MARERITT

La oss i går kveld med masse plana for idag.

Serafina hadde kastet opp slim flere ganger igår, som ho gjör hver 3-4 dag.

Så da var vi "ferdig" for denne gang.

Serafina var trött i går kveld, så etter et bad fikk ho litt gröt og kveldspupp og var rekordtidlig i seng i forhold til hva ho bruker. Nemlig kl 19.30.

Adam sa han var spent katti ho ble å våkne da.

Ho sov fortsatt kl 5.30 da han stod opp og dro på jobb.

Eg våknet av en sms, og lå å lurte på katti prinsessa hadde tenkt å våkne......

Da var klokka 7.30.

Da hörte eg noen merkelige lyda fra senga hennes. Lyda eg aldri hadde hört för, men de hörtes ikke normal ut.

Eg har vel aldri hoppa så fort ut av senga på en morra för.

Så at Serafina hadde öynene lukket, kroppen bukta og rista og det kom merkelige lyda.

Röska ho opp av senga, satte meg på huk og hadde ho i mageleie over låret mitt.

Ut kom det seigt slim.

Ho gråt ikke en gang og så fortsatt ut som ho sov...... 

Eg gikk i stua og ringte Adam, men skjönte at dette måtte väre alvorlig og ringte heller 1177 som er et nummer man ringer for rådgivning.

Eg ville ha nummeret til lasarettet her i Landskrona der hvor ho har barnelege som utreder ho for hjerte/lunge-problem.

De sa ring 112, og eg så gjorde.

Fortsatt hang Serafina over skuldra mi.

Ho pusta, men ikke som vanlig.

Öynene åpne men reagerte ikke på lyder og fikk ikke öyekontakt der eg stod foran speilet for å se ho i ansiktet mens eg var i telefon med nödsentralen.

Da begynte hun å krampe igjen, og lille kroppen strevde og strevde å få ut det grusomme som var i lungene.

Da ho va ferdig denne gang begynte hun å föles mer som en baby enn en sekk potet.

Vi hörte sirener og eg la på röret så ambulansen kunne ringe dörkoden og jeg kunne åpne til de.

Da de kom inn begynte hun å se seg rundt, helt forfär over så mange som kom inn så fort.

To ambulanser og 4 personer.

Mye skjedde på en gang.

Serafina ble kvikkere, så den ene ambulansen dro igjen.

Etter mye telefoner og fram og tilbake så slapp vi dra til Lund.

Det er et kjempestort universitetssykehus. Ventetiden hadde blitt lang, og ho kunne risikere å få smitte fra andre og bli sykere..... DET ville vi ihvertfall ikke.

Så vi havnet på Lasarettet i Landskrona på barneavdelinga.

Der de allerede kjenne prinsessa vår.

Av amulansefolkan fikk ho en bamse som ho ble veldig glad i.

Ho fikk akutt-astmamedicin, og kortison.

Det har vi fått oppläring i og hentet ut på apoteket.

Ho blei fort bedre med medisin. 

Fikk seg en halv banan, og dansa til "Dansa pausa" til ho sovnet i babybjörn.

Så tok vi bussen hjem med alle våre pakkenelliker, og mammas to dårlige hender.

Etter vi kom hjem har ho fått seg litt hjemmelaget mat som ho like veldig godt.

Ho kosa seg, men etter ei stund var den ute igjen...ja ja.....

Så har ho sovet seg en halvtime.

Ho e slappere enn vanlig, men alikevel leker ho og ser på tv og småprate.

Tar nok noen dager för ho kommer seg, men tenke med skrekk og gru at det kunne gått så mye värre.....

Hun skal videre undersökes ang Cystisk Fibrose, men det tenke eg bare e sånn for sikkerhetsskyld.

Hjerte og lungeröntgen viste ikke noe, og allergitest var negativ.

Begge er tatt tidligere denne måneden.

<3 Serafina <3