Nå er heldigvis adventa over og den forbaska julaften.
Da kan Randi kjenne på fölelsen at det gikk jammen bra i år også.
Dåkker som kjenne meg best vet akkurat ka det er snakk om.....
Da eg flytta til Sverige var ikke planen å bli her så lenge.
Max 1-3 år og nå har eg bodd her i 4.
Den femte jula som vi bor her.
Den förste jula var det spennende med noe nytt.....
Nygift var vi og hadde Adrian her hos oss.
Andre jula kjentes tyngre da eg var gravid og sjuk,
og hjemlengselen florerte.
Savna spesiellt guttene <3
Alle trösta meg og sa at til neste år da har du jo babyen din sammen med deg så da trenger du ikke väre så trist........
(sorry men dåkker vet ikke ka dåkker snakke om....)
Jul nr 3 var Serafina 10 mnd gammel og vi feira i Norge alle tre.
Vi var der 3 uker og av de dagene var det vel bare 2-3 dager som det var rundt -10 grader så vi kunne trille tur.
Ellers var vi avhengig av bil og sjåför da eg allerede da ikke kunne kjöre bil.
Venner var opptatt med juleforberedelser og andre reist bort så ikke mange vi fikk omgått med da.
Bestemte oss for at jul nr 4 da blir vi hjemme, og det gjorde vi....
Serafina fikk väre med på juleforberedelser og vi har prövd å lage oss tradisjoner her hjemme.
Men savnet etter guttan og familien ellers va stor.....
I år har helsa värt så dårlig at eg fysisk ikke har sjans å reise aleine til Norge med Serafina.
Ja for det nye i denne jula er at tradisjoner og julestemning er noe eg og Serafina har fått värt alene om.....
Adam og eg har flyttet hver for oss,
så på hverdagene er det bare oss to jenter...
Savnet etter familien (og spesielt guttan) har värt GRUSOM i år.
Men bare å holde maska og fasaden og kjempe på.
Advent er advent, jul er jul, og alle er glade....
For at jenta skal få kjenne på at jula er en flott sak,
så legger mor sine fölelser til side og gråter stille i puta på kvelden.
For jul skal det bli, og jul ble det i år også.
Ett av de störste savn foruten familie er å kunne väre sammen sosialt i adventstida.
I Norge var det slitsomt med julebord X antall ganger, juleavsluttninger, nissegröt og andre sosiale ting. Det savner du når du ikke har det lengre....
Det å bake julekaker med venninner.
Glögg-kvelder.
Pynting av pepperkakehus 13 desember med guttan.
Julerevy på kulturhuset.
2 juledagsfest med venna/venninner.
Årsfest på grendehuset i Övre-Salangen.
Middagsinvitasjoner.
Her har det värt eg som har prövd å holde tradisjoner fra Norge,
noe som ikke er så lett men noen har eg med derfra.
Har du (hatt) en muslimsk mann som liker jula og feirer den,
men som ikke egentlig forstår dette styret men gjerne henger på.
Så skaper det konflikter og noen komiske situasjoner.....
Takk og lov at det er så stor aldersforskjell med guttene og S også.....
Tenk deg de som hver jul fikk ca 35 julegaver hver.
Og så Serafina som mesteparten av familien ikke feirer jul.
Tror ho fikk ca 15 gaver i år og det var fordi fler hadde pakket inn i flere gaver så hun fikk fler å åpne.
Ett I-landsproblem kanskje,
og en snart 3 åring forstår ikke det i det hele tatt.
Men tenk for en katastrofe om det bare hadde värt noen få år mellom dem og de feiret jula ilag.........
Da eg feiret förste jula her syntes eg det var rart å skulle feire jul uten snö og med sol.....
Kjenner etter disse juler at det er bare en bagatell.
Julen er familie, god tradisjonsrik mat, å väre sammen, latter og glede.
Heldigvis er eg og Adam gode venner og han har feiret julen med oss.
Vi har hatt det koselig vi på vår egen lille måte.
I år hav vi värt heldig med julematen og spist både ribbe og pinnekjött.
Fine gaver har vi alle fått og takker så mye for det :)
Nå går vi mot lysere tider av mange slag,
og denne nyttårsaften er förste gang vi er invitert bort siden vi flyttet hit.
Eg gleder meg veldig til det da.
Andre nyttårsaften har vi bare tittet på raketter fra vårt panoramavindu på 6 etasje,
og det har värt helt okej med min rakettskrekk :)
Neste jul feirer vi forhåpentligvis i Norge......
Vi våknet 1 juledag med vinterens förste snö <3
Fortsatt god jul......
.JPG)
