29 september 2011

TÖFFE DAGER......

De siste ukan har värt opp og ned. Livet e jo sånn, og eg va no forberedt på at de kom til å komme på denne tida.....

Idag e eg 18 uke gravid og gamle minner om min lille engel som döde på samme tid for 21 år siden e vekka til liv..... Trodde de va bearbeidet og arkivert, men det va nok en trigger å skulle ha termin på omtrent samme tid 21 år etter. Eg va ca 17 uke da eg mista han. Eg va 19 år og ikke forberedt på et sånnt sjokk. Hadde jo sett han på ul mange ganger mens eg va innlagt på sykehuset over flere daga, og så lille hjertet banke svakere og svakere. Det va ingenting vi kunne gjöre. Så sa sykehuset at faren va over og sendte meg hjem..... Men det va det ikke. Da eg kom hjem, og va aleine hjemme ble eg dårligere og dårligere, og födte han på badet, alene......
Det kom folk og eg blei sendt på sykehuset med den lille i arman heile veien. Tragisk å tenke på. Vi va ung men den lille va planlagt og vi hadde gleda oss sia testen viste positiv, og fortalte det til ALLE. Derfor va sorgen ekstra stor sia alle visste.......

Har ingen fölelse om at det ikke går bra denne gangen...... Men minnan dukke opp og dem e vond...... Regner med det blir bedre og bedre ut over neste uke når eg har värt og sett bebisen på ul igjen. Kan ikke forklare fölelsen av glede og se hjertet banke og banke...... Det e det eg stirre på hver ul.....

<3 Lille bebisn i magen min. Mamma e så utrolig glad i deg.... <3

4 kommentarer:

stin sa...

Kjære Randi, dette var veldig sårt å lese. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært. En stor klem og varme tanker sendes din vei.

May-Tove sa...

Kjære kjære Randi..
Det her vesste eg ikkje,sæll om eg har kjent deg i mange mange år,det du har opplevd e heilt forferdelig,e grusomt å miste sinn egen onge. Eg hva 23+6 daga på vei da eg fødte lille engeln min,sorgen sett dær enda,den må vi bære med oss resten av vårres liv. Eg har i dag 3 jente,å når eg nærma meg det magiske uketalle som eg mista engeln min så hva eg overnærvøs,stod liksom på sia meg sjøl,så eg skjønne godt korsn du har det,men tru meg,det blir bedre når uka e passert å du får se lille sjønne gulle på UL, Lykke tell på UL Randi,blir jo kjempespennanes *klæm*

Vintagepia sa...

Kjære Randi<3
Dettan va sårt å læse...vaskeli` å forstijlle seg kors`n dæ måtte være...har spontanabortert på do hæime en gang ætter de to siste mæn dæ va` ikkje kommen så langt så følelsan va` ikkje så stærk mæn eg e overbevist om at dæ va han Tarald som for dæinn gangen førr snart 10 år sia...på tur hæim ifra Harstad ætter utskrapninga møtte vi en trailer som dæ sto Taraldsen på og da skjønte gubben ka eg mæinte...
Ønske deg og han Adam løkka tell mæ bebis`n i magen og som de ainner her sæi så bi`dæ be`re når datoen e passert...masse varme tanka og klæmma sæinnes din og Adam sin væi<3<3
Ruth Aina

randishobbyverden.blogspot.com sa...

Takk for fine stöttende ord.... Vi e mange som oppleve å miste, men det e liksom tabu å snakke om..... Hjalp meg mye å få blogga det og delt det med andre.

For tiden går det to innlegg på fb som eg ikke klare å se på. Det ene e ei babyhand som stikker ut av ei livmor, og en abortert baby på ca 20 uke. Takle det dårlig, men mange dele de og de poppe opp over alt..... Huff......