Nå kan eg skrive om det som satte saker litt i perspektiv i höst.
Min historie hadde en gledelig slutt,
men det eg måtte i gjennom og ventetider nei det håpe eg at eg slipper flere ganger.
15 august på kvelden så oppdaget eg med en tilfeldighet en kul på störrelse med ei stor drue i venstre pupp.
Eg blei både varm og kald og skjelven.
Men tenkte at dette må eg få sjekka opp.
Og tusen tanka flöy rundt i hodet.
ALLE kvinner vet jo hva det kan väre.
Men min reaksjon var kanskje litt urasjonell.
Eg tenkte det var nok en muskelknute siden eg har fibro,
eller en hoven melkekjertel siden eg fortsatt amma da.
Eg gikk til en lege og han sa jada det var en kul der ja.....
Eg sa sjöl at det er nok en muskelknute for å tröste meg sjöl,
men neida det var det ikke.
Han hadde jo fått vite at eg amma og han sa at eg bare psykisk trodde eg fortsatt hadde melk (?)
Så eg diskuterte det med han noen minutter för han kjente etter,
og fikk en melkesprut på hanskene sine.....
Joda du har jo melk *fniss*
Han konkluderte det med en overaktiv melkekjerte,
og eg skulle ikke röre den.
Eg gikk hjem og bestillte reise til norge for å slutte å amme,
men tror jenta skjönte at eg fikk en "hat-fölelse" for den puppen.
Så ho slutta og amma för eg reiste til nord.
Kulen var jo fortsatt der og den gjorde ikke vondt.
På bröstenheten i Helsingborg ville de eg skulle komme å ta en sjekk för eg dro til norge,
men eg var redd for at de skulle finne noe skummelt så eg måtte avlyse reisen.
De sa det rett ut at eg burde utsette reisen.
Men eg tenkte hva kan vel ei uke gjöre for forskjell?
I norge fikk eg litt oppbacking fra mine venninner og eg fikk ut litt bekymringer.
Så da eg kom hjem til sverige var det bare ett par dager og så reiste eg inn förste gang.
Da var det en kirurg som kjente på kulen.
Han mente eg skulle komme tilbake for spesial-mammografi og ultralyd.
Så eg venta litt over ei uke på det.
Det var da månedskifte sept/okt.
Oktober er den rosa måned i sverige.
Det var som å få tusen kniva i hjertet hver dag.
Rosa bandet over alt (selvfölgelig en god sak det er ikke det....)
Men for akkurat meg satte det enda mere tanker i arbeid.
Skulle eg også ha fått den dritten?
Hvem skal ta seg av minstejenta om eg skulle bli borte?
Komplisert sak det også......
Og så alle spörsmål leger og sykepleiere spurte.
Er det brystkreft i familien?
Er det noen slags kreft i familien?
Og de som kjenner meg vet jo at min familie er ett puzzelspill av dimensjoner.
Har ikke så god kontakt at man bare kan spörre om slike ubehagelige spörsmål....
Tiden kom og eg var på ultralyd og mammografi.
Joda kulen den var der fortsatt,
ingen tvil om det.
Ingen overaktiv melkekjertel, eller betennelse....
Fikk en ny tid til biopsi uka etter.
For uheldige meg så hadde den som tar slike pröver reist bort....
Vente litt mere.
Enda mer uheldig da eg ikke fikk noen med fra kommunen siden de hadde kurs den dagen,
og eg kunne ikke bytte dag for biopsi.
De sa eg kunne ta med en venninne,
men eg har ingen venninner her som står meg så när.
Er mer bare bekjente....
Mannen måtte väre hjemme med Serafina som var syk,
så eg dro alene eg.
Er ikke redd nåler i utgangspunktet.......men ikke alt man bör google.....
Ihverfall så tok de og stakk ei tjukk nål inn i kulen og legen pumpa ut guffe med kraft av begge hendene.
Eg va så på tuppa at eg ville flire.
Tenkte på at det såg ut som legen pumpa luft i puppen:)
Med bandasje på puppen og litt småsvimmel så reiste eg hjem for å vente i 2 uker på svaret.
Mann min skal ha all credit for eg va rasende og gråtferdig om hverandre.
Ene timen kunne eg tenke at de skulle operere bort puppene,
så eg aldri mer skulle komme i en sånn situasjon.
Og alt skjedde i den rosa måneden.
Uansett hvor man så på fb, tv, aviser, ukeblader, radio så var det snakk om det.
Sparebösser på butikker, handlenett med rosa slöyfe på for 10 kr ++++
Superbra for inntekter til forskning,
men en uheldig tid å utredes for brystkreft.
Svaret kom YESSSSSSS ingenting farlig var funnet!
Da fikk eg lagt det bak meg med en erfaring rikere......
Men det er ikke alle som er like heldig som meg.
Har sett at for flere eg kjenner, og venner på fb så har det ikke stoppet der desverre.
Men gjett at eg skal gjöre mitt for forskningen.
Er med på noe som heter Karmastudiet som forsker på arv og livstil i forhold til denne sykdommen.
Til neste års rosa måned så skal eg stötte det jeg kan, og litt til......
Ja og forsvant kulen? Nei den er der og irritere meg fortsatt.
Men fölger med om det blir forandring skal eg inn igjen.
Skulle bare önske det var obligatorisk mammografi fra 40 år i norge også,
som det er her i sverige.....
Takk for du tok deg tid å lese mitt innlegg <3
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar