6 december 2013

Merkelige ting som blir sagt og gjort når man har ett barn med annen hudfarge

Har värt så heldig å få väre mamma til Serafina i snart 20 mnd.
Gjett at man får oppleve mye merkelig....


* Förste gang eg var med henne til vanlig lege, så var hun ca 6 mnd gammel. Da spurte legen om det var mitt barn? Ja sa jeg ganske overrasket. Ja jeg mener har du födt henne? Var det neste spörsmålet. Har aldri för fått det spörsmålet ilöpet av mine 21 år som mamma.....

*En annen gang da Serafina var ganske liten ca 4 mnd fikk eg også det spörsmålet av en kvinne rundt 50-60 år. Eg stod utenfor en butikk i Lund med en skrikende sulten baby i vogna, og rugga vogna fram og tilbake. Den fremmede kvinnen kom bort til meg og spurte om det var mitt barn. Ja sa jeg, og så gikk hun bare. Var ingen start på en samtale engang....

*Stod på en bussholdeplass sommeren 2012 og en eldre dame kom bort til meg og sa eg måtte ikke ha barnet mitt i solen. Om eg ikke visste det var farlig for små babyer. Eg sa jo eg visste jo det, men det pissregna jo ute sa eg. Hun damen sa jammen eg ser jo hun er blitt brun. Jeg sa hun var födt slik, og pekte på Adam som stod en meter unna og snakket i telefon og sa det var pappaen hennes. Da sa hun åja åja og var sikkert glad at bussen kom akkurat da......

*En av våre naboen kom dritafull på döra vår og sa han bare MÅTTE se på vår da ca 3 mnd gamle baby. Han busa seg inn og skjöv unna Adam, og la seg ned på gulvet sammen med Serafina på lekematta. han sa hun var så söt, pen osv. Og hun var den eneste som gjorde han frisk (?). Förste og siste gang vi har åpna döra for han. Gjorde ikke saken bedre at han er ofte full og neddopa på medisiner, og har sittet i fengsel 16 mnd for vold......

*Vi var på en pizzeria og satt og spiste da det gikk 3 ungdommer forbi. En gutt og to jenter på ca 20-25. Da de skal gå passere de oss. Gutten bråstopper og kommer baklengs tilbake til oss og gir Serafina ett smellkyss på kinnet. Vi bare satt å måpa... Han sa åååååå hon var sååååå söt <3 

Dette er noen av historiene eg huske akkurat idag... Å gå på butikken en snartur med henne da hun var mindre gikk ikke. På matbutikker ble vi stoppet hele tiden og dikkedikkedikk, av vilt fremmede. Helt ok men noen gav henne ting/mat og hun hadde jo restriksjona på hva hun skulle spise til hun var ca 1 år pga mistenkt allergi. Huske en gang vi var innom for å se på vesker på byens eneste veskebutikk. Da gav eg rett og slett opp. butikkens to betjening hang böyd over vogna og vi fikk ingen hjelp. Gikk uten veske, men med ei smörblid jente som elske oppmerksomhet. 
Når vi kommer inn på bussen og har parkert vogna höre eg ikke så mye, men tar eg da av jenta lua såååå höre vi ååååååå sååååååå sööööööt.... Unge jenter er det mange av på bussen da det er mye skoler i vårt område. Men også mye pensjonister som også sitter i samme delen i bussen der det er plass til rullatorer og barnevogner. Serafina har fått mange venner. Ikke rart hun elsker bussen og blir rasende om vi skal gå inn og ikke ta bussen om vi bare har värt ute en tur.

Er artig med positiv oppmerksomhet, og den negative velger eg å overse....
Vi har fått noen sånne også som har rystet meg inn i ryggraden. Som han svensken som sa han var nynazist (han var dessuten full), og som på holdeplassen sa at han likte ikke sånne som oss. Eg, Serafina og Adrian. Og en muslimsk mamma med to små vognbarn. Men han skulle väre "snill" med oss den dagen siden eg og Adrian var hvit..........Har vel aldri värt mer glad over bussen som kom da......

Og det utenlandske ekteparet som ville kjöpe Serafina. Tuller ikke. De begynte snakke hyggelig til meg og Adrian (han hadde lillesöstra i bäresele på magen sin) på Kastrup airport, og til slutt vinkla de over på at de ville kjöpe henne. Vi lo og da sa de de MENTE faktisk det......Da fikk vi fart på oss gitt. Så glad Adrian hadde henne i bäresele.....

Var bare litt tanker som har surra i hodet de siste dagene da eg leste ett innlegg fra en annen mamma som har opplevd mye forskjellig ang sine halvt afrikanske barn. Og da kommenterte mange andre mammaer at de også opplevde det slik selv om de har både helnorske og halvnorske barn. Er det å få baby med en afrikaner liksom allemannseie???

Stopper der..... Takk for at du ville lese hele innlegget <3

3 kommentarer:

Ann Christin C-L. sa...

Jøje meg. Det finnes jammen mange rare folk i denne verden...I min verden er hudfarge på samme nivå som hårfarge og øyefarge. Det er det bakom som teller, og det gjelder ALLE. :-)
God helg til deg og dine!

Unknown sa...

Skal si dåkker får oppleve litt av hvert ja... Men så herlig med de gode opplevelsene :) <3
Æ må bare være ærlig, dele med dæ noen følelser Æ har.... "Hvit" hudfarge er da helt normalt, beige, rød og lysebrun, svart og alle nyanser man da vil se hudfargen i. Men brun, akk brun, sukk og dobbel sukk og stønn og hjerte hjerte smile blunke fjes ;) Æ kan bare ikke noe for det, men æ elsker elsker ELSKER den hudfargen!! Siden æ var temmelig ung har æ gjort det, men aldri turt å fortelle mine venner hvor gjerne æ hadde lyst på en slik vakker sjokoladebaby når æ ble stor! <3 :)
Det er kanskje dumt av mæ å si det...Men... det er nå engang slik det er ...
Må poengtere at æ ikke har noe imot oss som ikke er så herlig nydelig sjokoladebrun heller da ;)

Klæm fra mæ

randishobbyverden.blogspot.com sa...

Tusen takk Ann Christin og Marit for kommentar:) Ja man oppleve mye rart og merkelig. Bruker å si at man skulle jo ha skrevet bok....ha ha...

Klem