Har fölt meg merkelig i kroppen en stund og har i fler uker värt röd i ansiktet, hoven og hatt hodepine.
Men tenkte det at det var den nye vidundermedesinen Orudis Retard som hadde noen bivirkninger.
I samråd med legen så skulle eg bare fortsette å ta de, og det har eg gjort.
Det er en medesin som er inflamasjonshemmende,
og skal redusere mine betennelser/inflamasjoner i armer, ben og hofter.
Den funker bra, kanskje litt FOR bra.
For den har også holdt nede andre infeksjoner....
Har en sykdom i tarmsystemet,
og har også hatt cyster på eggstokker.
De sprakk i sept da eg var i norge og sorterte flyttelasset mitt som står lagret der,
og da eg var til gynekolog da eg kom hjem.
Så kunne han gledelig fortelle at nå var de BORTE og mine problemer også var borte.
Men han så en infeksjon så de skulle dyrke og se hvilken med som var den beste for meg...
Etter 2 uker fikk eg svar: Ingen infeksjon så ingen medisin.
Satt som ett spörsmåltegn og ikke forstod.
Men legen har vel rett tenkte eg og fortsatte mitt liv.
PANG!!!
Sa det denne uka.
Hadde hatt litt magevondt og da eg begynte å blö så tenker vi jo at da er det mens,
og DET var årsak til vondten.
Saken löst...
Men da mann og barn hadde lagt seg på torsdag kom en smerte som eg egentlig ikke kan beskrive.
Men om man kan forestille seg at noen stikker en kniv i magen og rumpa samtidig,
og at du har en pressfölelse som når man aborterer eller föder.
Det svartnet for mine öyne og eg såg stjerner og planeter.
Klarte nesten ikke dra pusten og ihvertfall ikke rope på Adam.
Men så gikk det over.
Tenkte aha....forstoppelse.
Ringte 1177 som er ett nummer man kan få gode råd om hva man kan gjöre og ville ha råd mot forstoppelse (merkelig ursajonell tankegang).
Sykepleieren sa eg skulle dra på sykehuset og gav meg ett nummer eg kunne bestille syketransport fra,
etter eg hadde overbevisst henne at dette var ikke så alvorlig at eg trengte ambulanse....
(kunne jo vekke Adam og Serafina for ikke å tenke på naboene.....ja urasjonell tankegang....)
Det kom en taxi og kjörte meg til akutten i Lund.
Kom faktisk inn med en gang,
og eg huske eg sa at eg bare trengte klyster (?).
Sykepleieren spurte mange spörsmål og bl.a om eg hadde feber.
Neida hadde jo målt hjemme og hadde 37 blank....ehhh.....den er nok ödelagt for da de målte hadde eg 39 og noe......
Hun sa de måtte finne ut hva som feilte men at det HELT sikkert ikke var forstoppelse....ha ha...
Skjönne ikke hvorfor eg var så opphengt i det.....
Blodtrykket var skyhöyt og de tok noen blodpröver og eg tissa på ett glass.
Skulle sitte på neste venterom til legen kunne snakke med meg men eg ble bare dårligere og dårligere.
Klarte ikke sitte på stolen og når "smerteria" hadde roet seg litt ned klarte eg å kreke meg ut i gangen der det spang noen forbi hele tiden.
Skulle rope på hjelp men eg fikk ikke ut ett ord og mange i hvite frakker gikk forbi.
Det surret i hodet og eg visste ikke hvilket språk eg skulle snakke til de på.....
Fölte eg satt ved siden av meg selv.....
Til eg klarte si h-j-e-l-p.
Eg ble plassert på et undersökelsesrom i en seng og noen snakket med meg.
Eg fikk en ketoganspröyte i buken (morfin) så nu skulle det bli bedre.
Ja det ble litt bedre og ingen sterke tak, og alt gikk bra om eg ikke rörte på meg.....
Fikk ikke söve da det fortsatt gjorde vondt,
og 5 timer etter eg kom inn undersökte en lege meg i 5 min og sendte meg til gyn akutten....
Eg var bekymra og lurte på hvordan i all verden eg skulle finne fram dit......
Det löste seg da de selvfölgelig skulle rulle meg dit med meg liggende i senga.....
Der gikk det unna og fikk mer medisiner, diagnose, gode råd om å bytte gynekolog da hans jobb ikke hadde värt god nok....
Diagnose: betennelse i livmor, eggstokker, tarmer, urinrör....
Hvorfor eg ikke hadde kjent noe?
Hvorfor ikke eg hadde gått til lege för?
Hallo!!! Når man har kroniske smerter og tusenvis av kroniske sykdommer,
så er det ikke alltid så lett å vite når det er på tide å gå til lege...
Og den Orudis Retard er den perfekte smertelindring for AKKURAT denne sykdom.
Fikk lov å dra hjem på morningen med en taxi.
Medisiner eg skal bruke en uke, og blir eg ikke bra er det innleggelse neste torsdag for intravenös medisinering......
Og etter eg har blitt frisk skal livmor opereres bort....
Den duger ikke lengre uansett :(
Psyken? Den er no der.....
Takk og lov at Adam tar seg av Serafina siden eg ikke kan löfte eller gå så mye.
Fölelsen er som man nettopp har födt for de som kjenner den fölelsen.
MED etter-rier......
Statusen etter medisinering i ett dögn er at feberen har gått ned og har fått i meg en kjeks.
Nå er det bare å slappe av og krysse fingre at eg slipp innleggelse.....
DET koster penger eg IKKE har for tiden.......
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar