SJUMILSSTÖVLER

Det finnes dager eg merke at eg bor så altfor langt unna mine kjäre i Norge.

Selv om eg tröste meg selv og sier at det er jo bare en telefonsamtale unna.....

Men igår fikk eg virkelig kjent på hvor hjelpeslös man er her nede.

Da mamma ble akutt syk 200 mil unna meg.

Ja ja, hun er på sykehus og får den beste hjelpa i verden og eg kan jo ikke gjöre noe fra eller til,

men hun kommer jo hjem en dag derfra og skulle nok hatt oss jentene der i samme område.

Hun klager ikke, men alikevel....

Hun har jo kols og den har blitt värre pluss lungebetennelse og noe annet som eg ikke trenger å skrive om.

Eg fikk snakka litt med ho ikveld,

men eg må jo bare innrömme at eg helst så at det var meg som var syk og hun slapp.

Lille mamma har ikke så mye å gå på som meg....

Hun fikk blodoverföring idag så nå håpe eg ho blir pigg og ikke så slapp.

Skulle önske eg va rik og hadde eget jetfly som eg kunne reise nordover med når de trenger meg der.

Eller miljövennligere alternativ som sjumilsstövler hadde nok värt bedre...

Men vi bor nå engang her, 

og skal vi bo sammen som en familie så må vi nok bo her noen år til.