Randi og Adams historie!!!

Påvirket av ei nettside som eg e medlem av som heter "Grenselös kjärlighet" så fikk eg lyst å dele vår historie. Om hvorfor vi egentlig flytta til sverige.....


I april 2009 mötte eg en veldig hyggelig mann på internet. Han var liksom anneledes enn alle de andre desperate menn jeg brukte chatte med..... Nesten fra dag en så begynte vi å chatte eller snakke i telefon hver dag i mange timer..... Og da mener eg mange. Veldig mange. Vi ble kjent på den måten og etter 2 mnd så dro eg på besök til han i Farsund i sör-norge. Det va en utrolig kronglete vei og komme dit, og veldig dyrt...... Det sa klikk med en gang eg så han...... Etter noen dager så måtte eg jo dra hjem igjen. Vi avtalte allerede et nytt treff, og da skulle han besöke meg i nord-norge. I august kom han på besök og var hos meg litt over en uke. Men vi så begge at dette kunne bli VELDIG dyrt å ha et avstandsforhold...... Vi ble ikke lei hverandre selv om vi fortsatt snakket sammen hver dag......


Da tok vi en avgjörelse som skulle endre hele vårt liv. Vi fant ut at vi skulle flytte sammen. Ble jo billigere det både med telefon og utgifter på biletter. Så i desember da vi hadde kjent hverandre 8 mnd så ble vi samboere i Salangen. Vi trodde jo at sånn skulle vi ha det resten av livet..... Han jobbet på salaks og eg va husmor. Hadde det fint sånn ja. Siden vi hadde tenkt å bo sammen for resten av livet så begynte vi planlegge bryllup så smått i all hemmelighet. 


Siden vi hadde begynt vår forhold på nett og telefon fant vi ut at beste stedet å forlove oss på var i lufta. Så mellom Bardufoss og Oslo i et Norwegian-fly så satte vi på oss ringene..... Vi hadde Adrian med oss og han ble helt vill og ville rope det ut i flyet, men fikk det avverget. Vi var på tur å besöke Adams söster/kusine og familien hennes. Men det vesentligste oppdraget var å troppe opp på UDI og sjekke ståa og finne ut hvordan vi kunne gifte oss lovlig i norge. Han hadde allerede ett negativ på sin asylsöknad, men det visste vi at ikke skulle skape problem. Da vi kom dit og det var vår tur så ble dama i skranken litt merkelig.....Vi skjönte hun så noe på skjermen som vi ikke fikk vite. Hun spurte om vi hadde snakket med advokaten hans i det siste. Nei sa vi. Adam hadde ikke snakket med han på mange måneder. Advokaten var en vanskelig mann å få tak i...... Vi fikk ikke vite hva hun så på skjermen, men hun sa han måtte öyeblikkelig ta kontakt med advokaten. Dette var en fredag og vi heiv oss rundt på telefon. Etter mye styr hadde vi fått nummeret hans. Vi ringte kontoret, men han va desvärre reist på vinterferie og ble borte 1 og en halv uke...... Tyyyyypisk uflaks. Sitte i uvisshet såååå lenge....


Etter helga fant vi ut at vi skulle gå til UDI igjen og snakke med en annen person der. Denne person forstod vårt dilemma og bröt noen regler... Hun kunne fortelle at Adam hadde fått sitt 2 avslag og utreisevedtak. Han måtte väre ute av landet en dato i slutten av april. Det var advokatens siste jobb å sende han dette rekomanderte brevet. Som han ALDRI fikk. I og med han fikk sitt andre avslag hadde han ikke lov å jobbe i norge lengre, han fikk heller ikke mer penger fra staten. Det hadde han jo uansett ikke fått den tida han jobba i norge. De trekker krone for krone når en asylsker har inntekt.... Han hadde heller ingen oppsparte penger så han kunne kjöpe flybilett til Gambia. Fra nord-norge kosta denne biletten 16 000 kr på den tida pga påskeferietid.....


Gjennom venner og internet fant vi ut at vi hadde lov å gifte oss og söke familiegjenforening. Å gifte oss hadde vi lov til frem til den datoen han måtte reise ut av landet. Men brevet kom ALDRI. Vi ringte advokaten etter han kom fra ferie. Men han skulle ringe Adam tilbake sa han. Skjedde ikke, og da vi ringte igjen tok han ikke telefon. Vi ringte fra et annet nummer og da tok advokaten telefon.Vi fikk alltid nye beskjed fra han. Alltid skulle han ringe tilbake for han hadde ikke tid å snakke pga at han var i bil, i rettsal, hadde fri, hadde lunsj osv. Hver gang vi ringte fra nytt nr tok han tlf, men ringte vi fra samme nr så tok han den ALDRI. Poenget va at brevet om endelig avslag kom aldri til Adam så vi fikk ikke giftet oss för han måtte dra.....


Eg blei syk og innlagt på instutisjon. Der var eg siste tida Adam var i norge. Fikk fri så eg kunne dra og ta farvel og kjöre han til flyplassen. Han pakket sin koffert med alt som han eide og hadde. Vinterklär lot han väre igjen for det regna han med at han ikke fikk bruk for i Gambia..... Det va ei töff tid det kan man ikke legge skjul på. Vi hadde også en alvorlig ulykke i vennekretsen på samme tid, og Adrian ble konfirmert med alt stress som höre med det...... Adam reiste til Sverige for å tenke litt over hva han skulle gjöre videre på samme tid. Han hadde familie i Landskrona så der havna han......


Siden Adam ikke kunne besöke oss i Norge, og eg ikke ökönomi til å reise så ofte til sör-sverige så bröt vi forlovelsen og det var slutt en liten stund. Eg va så heldig å få igjen på skatten og bestillte reise til Landskrona for meg og Adrian så vi kunne si farvel til han för han reiste til Gambia for alltid...... 


Da vi möttes igjen så det bare PANG igjen. Hvordan kunne eg leve uten denne mannen????? Vi var bare venner med benneefits de ukene vi var der på ferie, men i hodet mitt begynte det å danne seg en plan...... Eg delte den med Adam og Adrian de siste dagene vi var der på ferie.....


Vi dro hjem og eg og gode venner pakka sammen hele leiligheta, vaska den, fikk ordna opp i allt av papirer og ting som må gjöres för man flytter ut av Norge. Eg hadde ikke oppsigelsestid på leiligheta for den var muggskadet og skulle alikevel totalrenoveres. Det var allrede tidligere det året bestemt at Adrian skulle flytte til faren. Andreas hadde flyttet hjemmefra da han var 16 år. Så eg hadde bare meg sjöl og tenke på. Prövde å få med meg kattene, men det var ganske enkelt ikke mulig pga teite regler i danmark og ang fly. Å ha de i bil på en tre dagers kjöretur det makta vi ikke...... De blir så sjuk i bil begge to. Så det ble desvärre dyrlegen for de to. Men trösta meg med at de hadde hatt et godt liv hos meg..... Prövde plassere de bort men uten resultat..... Så no bor de i kattehimmelen. Hamsteren fikk seg et nytt godt hjem.


Så 3 uker etter eg kom fra ferie i Landskrona så satte eg og ei venninne oss i bilen, som var pakka med kun det nödvendigste for å bo i sverige en stund. Med snuten mot Landskrona. Vi kjörte ca 6-7 timer hver dag og hadde 2 overnattinger. Kan aldri få takka Kjerstin nok for det. vi kjörte med bilen min som med et under ble EU-godkjent dagen för vi MÅTTE reise skulle vi rekke det för hun skulle begynne jobbe igjen.....


Så gikk det slag i slag. Vi bodde hos et vennepar mens vi venta at alt skulle falle på plass i puslespillet vårt. Etter 2 uker fikk eg svensk personnummer. Da kunne vi söke på leiligheter. Ikke alle aksepterte at eg hadde min inntekt i norge, men ett firma var bare helt utrolig. Vi var på visning av 3 leiligheter og fikk to av de. Vi valgte den vi kunne flytte först inn i. Etter 6 uker i sverige flytta vi inn i vår leilighet. For en lykke og glede!!!!


Da kunne vi söke om å gifte oss. Fikk godkjenningen etter bare 2 uker. Vi va så overraska at det gikk så fort her i sverige, etter alle problem i norge. Her var han jo til og med illegal..... Giftet oss 17 desember 2010. 1 år og 8 mnd etter vi möttes förste gang. 1 februar leverte vi inn söknad om familiegjenforening. Siden han var gift med meg som var norsk, så hadde vi större rettigheter her enn svensker...... Merkelig det enn höres. Så han fikk lov å vente på sitt opphold her sammen med meg. Vi ble aldri innkallt til intervju eller noe sånn. Etter 3,5 mnd hadde han fått oppholdstillatelse og vi kunne begynne senke skuldrene betraktelig...... Bare folk som har värt i en sånn situasjon vet hvor slitsomt og psykisk töft det er......


Bare noen uker etter han fikk opphold så ble eg gravid. Det var jo en overraskelse siden vi trodde det aldri ville skje...... Så vår lykke e komplett!!!! Han har no starta å läre svensk sammen med renhold. Det går bare bra. Han er en ivrig student..... Vi har fått nye venner og bekjente. Adam har mange familiemedlemmer rundt omkring her, og faktisk eg også..... Vi er ikke så sosial alltid. Trives godt sammen, men får vi et puff i rett retning så besöker vi venner og drar på fest også.


Vi har det begge så mye bedre nå både fysisk og psykisk..... Tenker på alle mine medsöstre og -brödre i samme situasjon som vi var i. Noen ektepar har ikke sett hverandre på mange år og får avslag etter avslag. Barn får ikke möte sine fedre og mye triste skjebner.... Bare husk å väre sterk!!!!!


Hvis dere vil lese noen gripende historier om hvordan UDI/UNE behandler sine medmennesker så kan dere söke på Grenseløs Kjærlighet på facebook. Og gjerne bli medlem av gruppa.....


Det ble et langt innlegg, men håpe du orka lese alt......
Fint å få kommentarer, og du kan gjerne väre anonym. Får du ikke til å kommentere så kan du legge igjen en beskjed på chatten på höyre side........